Veidholmen - Smøla

I helga har vi vært på slektstreff på Smøla, eller nærmere bestemt Veidholmen utenfor Smøla. Det var nitrist vær når vi kom utover på lørdagen med tåke og regn, men hva gjør nå det i godt selskap. Beana var jo et opplagt valg i forhold til å få bli med på tur. (Den bikkja kan bli skikkelig bortskjemt.) I tillegg var det plass til en til denne helga. Valget falt på Ernst som sammen med bestekompis Alv har tatt ansvar for å passe på det lille kreket oppe i hundegården.

Neste morgen hadde været klarnet opp og flere ting sto på programmet. Det var lagt opp til vindmøllesafari, omvisning ved Kulisteinen og en runde på Gurisentret inkludert bespisning. I og med at resten reiste med buss og vi med bil, på grunn av hundene, tok vi en avstikker i en av bekkene på Smøla for å se om vi kunne finne noe elvemusling. (Hitra, naboøy i nord, har flere bestander av elvemusling.) Det ble ikke gjort noe funn av elvemusling, men nå vet vi at den ikke var der vi fikk sjekket i hvertfall. Ernst fikk prøve seg som favoritthund på slike dusteturer (gjennom busk og kratt og over myr og vann) Den jobben er ledig etter Kipper som for tiden prøver å sjarmere en familie nede i Romerike.

Etter fiskesuppe på Gurisenteret ble det båttur med mulighet for fiske. Vi dro ut med Havfrua til noen banker som skulle være idiotsikre i forhold til å få fisk. Beana skulle debutere i båt og ble litt blek om nebbet. Ernst derimot tok alt med største ro etter en litt klønete ombordstigning. Det var en del dønninger denne dagen og det tok ikke lang tid før de første hang over ripa. Så turen ble dermed kortet litt ned, men fisk fikk vi. Tilbake på Veidholmen var det tid for sløying og filetering av fangst. Ernst fulgte nøye med og slukte både fiskelever og fiskehau som kom i hans retning. Resten av "godmaten" havnet hos måkene. (Notat til meg selv: -huskyer spiser mer enn de greier å holde nede...)

Ernst har virkelig imponert denne helga. Beanavakt, sjøsterk, har evnen til å roe ned når det trengs, er stor og sterk (må testes med kløv i sommer), et snev av styring og kontaktsøkende til folk flest. Hmm! Kanskje det blir kartlegging av elvemusling på han i sommer. Alv prøvde seg som salamanderkartlegger i fjor, men greidde nesten å ta sitt eget liv ved å surre båndet rundt noe seljekjerr og halsen etter å ha stått bundet fast i 2 minutter.

Alle bilder er tatt av og utlånt fra Snorre.