Snobol - den lille grønlandshunden

Sønn av Vierma og Vuk, født 1.05.2009. Stamtavle
En liten hannhund med MYE pels. Har hatt sin første sesong med ordentlig trening denne vinteren, men trenger nok litt mer tid før kroppen har "satt seg" og har derfor ikke vært med på løp denne sesongen. Har gått i led på flere turer, og ser ut til å ha skjønt høyre og venstre.

Ernst og Dodger, to glade gutter.

Født 08, nøyaktig når er det ingen som er helt sikker på, selv ikke oppdretter.. Ingenting var planlagt med disse gutta. Vi glemte til og med bur i bilen da vi hentet dem..

Dodger heter som han gjør fordi han hadde en tendens til å stikke seg vekk da han var valp. Det hender fortsatt at han "dodger" oss under innkalling, men det bedrer seg stadig. Ernst er oppkaldt etter Shackleton, men det er ingenting som tyder på lederegenskaper enda... Godt humør og god arbeidslyst er det som kjennetegner disse to gutta. Dette er de to mest uorganiserte hundene i hundegården, men setter du de ved siden av hverandre i et spann så er det kun jobbing som står i hodet på dem. Ernst blir litt bekymret når de andre bråker i starten, mens Dodger gjerne hiver seg med på moroa.

Tussa og Alv, Flåttådalingan..

Født 08

Dette var to ganske vanskelige valper som satte grå hår i hodet på oss nesten fra første stund. Tussa klatret over gjerdet til valpegården, og begge hylte som de skulle dø hvis det skjedde noe som de ikke fikk være med på, eller hvis en av dem havnet bak den andre på tur. Det har de egentlig ikke sluttet helt med enda, selv om de har moderert seg noe. Det vi trøstet oss med var at vanskelige valper stort sett blir gode hunder. Slik som det ser ut nå så kan det være noe i det. Alv har fått prøve seg framme på flere turer, og tar den oppgaven på strak arm. Tussa er enda ikke så fokusert som sin bror, men hun viser også gode takter. Disse to er dessuten halvparten av ungdomsgjengen i hundegården, med Tussa som gjengleder for de tre guttene. Av og til kan det se og høres ut som de forsøker å drepe hverandre men alt har gått bra så langt.

Galma og Voina, Søstrene sisters.

Født 2003. Disse to damene er et sjeldent syn. De liker seg best inne i hundehuset eller nede i ei grop de har gravd. (Brakkesyke?) Ikke egentlig sky, men liker å se an folk. Begge kan gå foran. Voina liker best å bare løpe, hun er den blonde av søstrene. Galma tar kommandoer men sliter med selvtillitsproblemer, så hvis ting blir litt vanskelig eller kjøreren utålmodig så snur ho hele spannet og kommer bak for å få nærmere beskjed. Noe som ikke minsker frustrasjonen i de fleste tilfeller.
To damer som stort sett ikke gjør så mye av seg i hundegården mye fordi de stort sett sitter inne i et hundehus...

Doser. Tilnavn diesel.

Sønn av Vierma, født 2003. Resultat av tjuvparring. Har gått foran siden han var 8måndeder og da mener jeg gått... Doser forhaster seg ikke og det går ikke fort med han i led, men han holder et stødig tempo som et diesellokomotiv,derav tilnavnet diesel. Lite R-faktor over denne karen, men desto bedre Garmin-faktor (trace back og sporlogg). Liker seg best foran når han får brøyte og bestemme løype. Stødig kar som er hundegårdens oppdrager og politi. Han liker ikke bråk, så hvis vi har noen urokråker så får de stå sammen med Doser til de kommer på bedre tanker.

Den nye jenta.

Ronja heter hun, og blir boende her ei stund for å se om ho kan bli trekkhund. Hvis det funker får ho permanent oppholdstillatelse. Ho er egentlig ganske rolig i hundegården, men veldig selskapssyk, så å stå stille for fotografen var vanskelig. Står sammen med Kristi og de har blitt gode venner. Har selvsagt løpetid, så har ikke fått hilst på noen av de andre, men regner med at det går greit.