106

Først av alt vil vi ønske alle god jul!

Her på bloggen har det vært stille alt for lenge, men vi håper å kunne få opp artikkelfrekvensen igjen.
Flere ting har hendt som er verdig nevning, men det begynner å bli litt sent. Vi fikk gjort unna masse høsttrening med den nye trollvogna. Riasten med Skaunakjølen, Hårråmyra med ITBK, flere turer til Bogn Fritidsområde inkludert hyttetur med Stod Fôrlag med den skumle "statskog" luskende rundt. Vi får neste ikke skrytt nok av vogna, men de siste turene opp i Roktdalen og Hatlingvatnet (dvs. etter at de andre allerede kjørte på minimalt med snø på Vola) ble en virkelig kald fornøyelse. Vi kjører med alle hundene (14) og da må vi være to på vogna. Plassen i vogna har vært ettertraktet i hele høst, men når de blå kryper under -20°C er det jaggu kaldt og "bare" sitte på.

Når vi oppsummerer førjulsvinteren havner denne i samme sprettkalde klassen som i fjor, men vi registrer at snøen kom tidligere i år og at formen på hundene er noen hakk kvassere en i fjor på samme tiden (godt tegn...)

Vi ser på andre blogger at gjennomkjøring er ferdig både her og der. Blir fort stressa av sånt, men nå er stresset fram mot jul over og toalettpapirbruken tilbake på normalen. Vola here we come!

Så tilbake til 106, ser at dette skulle vært en egen artikkel dette også, men vi nevner det bare her... Vi har betalt startkontigent til Femund 400 og er klar for Røros i februar. Laila starter som nummer 106. Når man betaler i riktig tid er man heldig og får være med på trekningen av startnummer. Vi har stor tro på 106 som startnummer. Det er et ganske stort tall, i overkant av "hund"-re. Tallet 6 er en del av "The number of the beast 666". Tallet 106 er sentrale i jakten på sannheten om William Shakespeare siden tallet 106 =1+6=16/7  som er Shakespeare sitt navnetall og antatte fødselsdato er 16/7. 106 (hundreogseks) er det naturlige tallet som kommer etter 105 og kommer før 107. 106 er et partall. 106 er atomnummeret til Seaborgium. 106 er CVI i romertall. CVI igjen kan stå for Clinical and Vaccine Immunology som er et tidsskrift om mikrobiologi ang. vaksiner og virussjukdommer. Hvis vi tolker CVI i beste mening får vi se på det som et tegn på at vi kanskje slipper unna kennelhoste denne sesongen og at vi gjør det skarpt i turklassen VM 2011.

Over og ut!

Knallvær i dag

Årets første Volatur. Utmerket jobb av løypesjef Pitern. Men det hadde gjort sæ med litt mer snø.

Snø!

På vei til Gilten for trening. Trenger ikke sokker på dette føret. Og det er nesten fullmåne,stjerneklart og 10 minus.:)

Trening alene.

Arkivbilde

Jeg må innrømme at etter at vi kjøpte Trollvogna så har jeg ikke vært ute og trent alene. Litt skeptisk har jeg vært til om jeg ville få til å få vogna opp og ned av hengeren, og Kristian har ikke vært tung å be for å få med seg på treningstur, så det har ikke vært noe problem. Dessuten er de ekstra kiloene fine å ha som ballast når man trener 14 hunder. Men når han reiser til Spania ei uke i Oktober, så må jeg trene alene. Tok med de ti som er på a-laget og reiste opp til Hatlingvatnet. Turen gikk kjempefint. Jeg kjørte 22 km og hadde ingen problemer. Neste gang tar jeg kanskje med 12 hunder. Med ballast på vogna vil nok det gå like fint.

Knallstart på oktober

Det er slutt på minusgradene om natta. Men trivelig på tur allikevel. Passe kaldt til fyring i lavvtek. :) Spent på hvor travelt det blir med elgjakt rundt oss i morra.

På kjøretøyet skal storfolk kjennes.

På vei til trening traff vi den her karen. Fiks løsning for å ha med en liten hund på motorsykkel.

Flere som har det morro med døv hund. :-D

Foringsstasjon for elvemusling

Nå har ikke elvemusling så mye å gjøre med hundekjøring. Men foringsstasjon er nå foringsstasjon selv om den ligger i Bavariandistriktet i Tsjekkia.

Riasten

Innkjøring av kaffekjel og trening av hund. Begge deler går utmerket.

Hundefri (nesten ihvertfall)

Vi har litt luksus denne sommeren siden min bror kunne passe hundene og være valpegeneral. Så når ferien endelig kom ble bilen pakket på rutinemessig vis. Telt, feltstoler, reinskinn, fiskestang osv. Det begynner å gå rutine i å pakke for fine turer med GDen. (Det enda høsttreninga ikke er kommet helt i gang enda.)

Fullpakket GD

Først gikk turen langs villmarksveien til Finnbakken i Leirskardalen, som fungerte som basecamp de første dagene. Vi hadde egentlig som mål å komme oss på breen denne sommeren, men ting gikk litt fra oss i planleggingen, så vi tok dette som en spanetur. For meg er området rundt Okstindan fortsatt ukjent. Vi har hatt noen turer med spann om vinteren, men til hundekjøring er ikke akkurat dette mitt favorittområde. Som dere ser fra bildene går det rett opp og rett ned over alt. Som det ikke er galskap nok å kjøre hundespann horisontalt.

Utsikt nedover Leirskardalen. Bildet er tatt rett ovenfor Finnbakken.

Enden av veien i Leiskardalen. Så langt kom vi med bil.

Etter litt basecampliv fikk vi trua på å komme oss opp på fjellet og torsdag gikk vi opp til Steinbua i retning Okstindbreen. Som dere ser fra bildene greidde vi ikke å sette igjen alle hundene. Vi har prøvd å reise helt hundefritt en gang i fjor sommer og endte opp på et hundehotell med navn "Spetsen" i Soleftå. Her var det reklame for hundefor på veggene og dispensere for hundeposer. Men vi bør vel komme oss tilbake til denne turen. Vi hadde nå sett breen og takket være NVE er det veier i kryss og tvers her opp og elvene renner i alle retninger. Etter at elva har kommet ned den fine fossen fra breen og ned i Mørkbekktjønna tar det ikke lang tid før den forsvinner ned i et hull og ender opp i nabodalen for å renne ned i Kjennsvatnet.

Her starter Mørkbekken

Her forsvinner Mørkbekken i fjellet.

Steinbua, nødinngang oppe til høyre.

Fornøyd gjeng på tur.

Dette ga oss en god grunn til å reise rundt til Kjennsvatnet og sjekke opp hvor vannet blir av. (At grusveien som ble anlagt i forbindelse med anleggsarbeidet er 4 mil og dermed er interessant for hundetrening kan også ha vært en grunn.)

Vannskille over til Kjennsvatnet

Å gå i fra Leirskardalen til Kjennsvatnet er ikke lange turen. Men å kjøre rundt er nesten en dagsetappe med GDen. Først må vi til Mo etter E6 og deretter E12 (Blå vegen) nesten til svenskegrensa før vi kunne begynne turen på grusveien inntil Kjennsvatnet. De nye dekken til GDen (BF Goodrich Mud Terrain) kommer godt med på disse grove anleggsveiene.



Inne ved Kjennsvatnet fant vi igjen Mørkbekken og en kjempefin leirplass på Finnstumoen. Her hadde vi kjempeutsikt mot Oksskolten 1916 moh. Det frister virkelig med en tur opp dit, så her må det planlegges litt mer til neste tur. (Litt trening er kanskje også en ide.)

Her dukker Mørkbekken opp igjen. Kjennsvatnet i bakgrunn.

Finnstumoen, en kjempefin leirplass.

Oksskolten 1916 moh.

Fornøyd Kristian etter morgendukkert. Mindre fornøyd Ernst etter å ha blitt tvunget med på det samme.

Turen hjem gikk via alle grusveier vi kunne finne mellom Hemavan og Stekenjokk og en titt på baksida av Børgefjell. Vi fikk også med oss gammelveien over Steinfjellet før vi stoppet i Namsskogan og traff Janne, Tom, Rikard og Bodil. Her ble det kennelinspeksjon og hundeprat resten av kvelden.

På siste etappe fikk vi også med oss Nessådalen med lunsj i det fri og bading i Fiskløysa. Her er det masse fine grusveier som kan komme godt med når høsttreningen på Hatlingvatnet begynner å bli kjedelig.

Ernst snuser på et stykk steindau grevling i Snåsa.

Når vi var hjemme var vi alle enige om at vi hadde hatt en fin fin tur :-)

Hilsen Kristian, Laila, Ernst og Doser

Hundetrening i juli med Troll Cart

Besseggen ta deg et stev.

Lakrishusky er på sommertur og leiter snø. Dårlig fangst men har hatt sorten under fotan. Ernst har debutert med kløv i dag, uten nevneverdige problem:-)

Aktiv fotograf

Vår handler/fotograf/sommergjest Øystein er kommet godt i gang med å ta bilder av valpene.

Se flickr for fotoalbum av valpene.

Madam Curie og Molar snart klare for å flytte hjemmefra

Vi har to valper til salgs. Se finn.no for mer info:

Failblog: Sviktende dressur?

Her trengs det muligens litt forklaring, elgen heter ikke Ronja, men Ronja er den løse hunden nede på plena og som viser stor interesse for elgen mens jeg filmer.

Ombygging av valpegård.

Vi har hatt en hundegård på nedsiden av uthuset som delvis har blitt brukt til valpegård og som løpetispegård. Den har bestått av viltnetting, og har egentlig bare vært midlertidig i og med at viltnetting ikke er veldig valpesikkert. I vår fant vi ut at vi hadde litt for lite løpetispegårder og bestemte oss for å bygge om den ene gården til to. Viltnettingen ble fjernet og erstattet med flettverksnetting, og gården ble delt av på midten. Selv er vi ganske fornøyd med resultatet.

Nedre del, her mangler det enda portlås og hundehus.

Øvre del, her bor Ronja og valpene enn så lenge.

Valpeportretter

Tispe 1 Molar

Tispe 2 Tesla

Tispe 3 Curie

Hannhund 1 Parsec eller Kelvin

Hannhund 2 Farad

Hannhund 3 Kelvin eller Parsec

Hvis noen syns at valpene ser litt trøtte ut i trynet så har det sin forklaring i at de fortærte et bedre måltid med V&H rett før de skulle til fotografen.

Test av trollvogn

Første test av trollvogna. Styggartig, gleder meg til kalde høstkvelder.

Her går det fortsatt i svart og hvitt....

Nå har valpene blitt ei uke gamle, og ligner ikke så mye på rotter lenger. Øyne og ører viser tegn til å åpne seg snart, og om ei uke til har vi nok noe som kan begynne å ligne på små hunder. Mor Ronja tar det med ro og synes det at kvalpekassen står midt mellom kjøkkenet og stua er ganske genialt. Det er kanskje ikke helt etter "oppskriften", men det er det hun trives best med. Masse oppmerksomhet er bra. :-D

Black and white

Her på lakrishusky går det i svart og kvitt. 6 rottelignende valper kom til verden natt til lørdag. Bedre bilder kommer etter hvert. Vi skal prøve å ta noen selv også før bror/fotograf/handler kommer i neste uke.

Årets første gjedde

Knappe kiloen, tatt på sjøstang. Rått parti, men artig læll.:)

Veidholmen - Smøla

I helga har vi vært på slektstreff på Smøla, eller nærmere bestemt Veidholmen utenfor Smøla. Det var nitrist vær når vi kom utover på lørdagen med tåke og regn, men hva gjør nå det i godt selskap. Beana var jo et opplagt valg i forhold til å få bli med på tur. (Den bikkja kan bli skikkelig bortskjemt.) I tillegg var det plass til en til denne helga. Valget falt på Ernst som sammen med bestekompis Alv har tatt ansvar for å passe på det lille kreket oppe i hundegården.

Neste morgen hadde været klarnet opp og flere ting sto på programmet. Det var lagt opp til vindmøllesafari, omvisning ved Kulisteinen og en runde på Gurisentret inkludert bespisning. I og med at resten reiste med buss og vi med bil, på grunn av hundene, tok vi en avstikker i en av bekkene på Smøla for å se om vi kunne finne noe elvemusling. (Hitra, naboøy i nord, har flere bestander av elvemusling.) Det ble ikke gjort noe funn av elvemusling, men nå vet vi at den ikke var der vi fikk sjekket i hvertfall. Ernst fikk prøve seg som favoritthund på slike dusteturer (gjennom busk og kratt og over myr og vann) Den jobben er ledig etter Kipper som for tiden prøver å sjarmere en familie nede i Romerike.

Etter fiskesuppe på Gurisenteret ble det båttur med mulighet for fiske. Vi dro ut med Havfrua til noen banker som skulle være idiotsikre i forhold til å få fisk. Beana skulle debutere i båt og ble litt blek om nebbet. Ernst derimot tok alt med største ro etter en litt klønete ombordstigning. Det var en del dønninger denne dagen og det tok ikke lang tid før de første hang over ripa. Så turen ble dermed kortet litt ned, men fisk fikk vi. Tilbake på Veidholmen var det tid for sløying og filetering av fangst. Ernst fulgte nøye med og slukte både fiskelever og fiskehau som kom i hans retning. Resten av "godmaten" havnet hos måkene. (Notat til meg selv: -huskyer spiser mer enn de greier å holde nede...)

Ernst har virkelig imponert denne helga. Beanavakt, sjøsterk, har evnen til å roe ned når det trengs, er stor og sterk (må testes med kløv i sommer), et snev av styring og kontaktsøkende til folk flest. Hmm! Kanskje det blir kartlegging av elvemusling på han i sommer. Alv prøvde seg som salamanderkartlegger i fjor, men greidde nesten å ta sitt eget liv ved å surre båndet rundt noe seljekjerr og halsen etter å ha stått bundet fast i 2 minutter.

Alle bilder er tatt av og utlånt fra Snorre.

Flomstor Forneselv

På mandagen ble det avtalt å ta en tur ut i naturen for å hedre nasjonaldagen. Lenge har en flomstor Forneselv fristet.... Skulle dette bli dagen? Har padlet fra Bergsbukta og et godt stykke oppover før, men i dag var planen å starte oppe ved veien ved Laup og padle nedover. Teamet bestod av Laila med pramma, jeg med kajakken og Eskil og Katrine med kano og en svært lite kanovant riesenschnauser.

Med frisk mot og stål i brystet heiv vi flytemiddelene ut i elva og kom nøyaktig en sving før et tre dekket hele elva. Etter masse baksing og frem og tilbake hadde de fleste av oss kommet på land igjen, men Laila hadde mer enn nok med å ause ut mer vann enn det kom inn den knusktørre pramma. Etter en liten rådslagning på trygg grunn ble det regruppering. Pramma ble satt igjen og nå bestod besetningen i kanoen av Eskil, Kathrine, Laila og et stykk dekkshund.

Her skulle det vært mange bilder, men mobilkameraet hadde dessverre en svært dårlig dag. Legger ved et arkivfoto fra Forneselva.

Nå begynte endelig flyten å komme. Fortsatt var det noen trær her og der som skapte litt hodebry, men ingenting mot den første veisperringen. Men tre personer i kano med en vilter Odin som på ingen måte hadde tenkt å sitte i ro ble det noen intressante stunt nedover de neste svingene. Etter en ny rådslagning, ble Odin hivd ut av kanoen og måtte greie seg selv på land. Dette fungerte i ca. 500 meter da Odin så sitt snitt til å prøve å svømme ut til husfar. Samtidig kom en ny veisperring fort innpå. Forneselva renner ganske fort når den er så flomstor som den var denne dagen. På nytt fullt kaos. Odin som måtte reddes før han ble dratt ned under treet som sperret elva, i tillegg til å holde kano på rett kjøl etter en krasjlanding i treet. Men etter litt balansekunst av både Eskil og Odin på hovedstokken i kvisthaugen var alle over og i trygghet. Hva skulle det neste bli?

Odin hadde endelig begynt å skjønne at han var ønsket med nedover, bare ikke i kanoen og innfant seg med rollen som landvakt. Vi var ikke helt ferdig med trær over elva, men vi kunne begynne å flytte fokus fra å holde oss ute av vannet til faktisk å nyte utsikten. På tidligere turer med mindre vassføring blir synsvinkelen ganske begredelig da man ikke ser over elvebankene, men flomforholdene var perfekte. Elva gikk så høgt at vi såg ut over nysådde åkre og flommarksskog dekt av hvitveis.

Etter å ha sneket oss under den første av driftsbruene i elva med minimalt av margin hoppet Laila, Katrine og Odin av på R763 og gikk heim, mens jeg og Eskil padla rundt Fornestangen tilbake til Bergsbukta. Nerfossen rett før man kommer ut i Fossemvatnet var faktisk det strieste stryket på hele turen. Det var overraskende stort da det nesten ikke vises ved lav vannføring.

Vel tilbake, varm igjen og med litt mat i magen var alle enig om at det hadde vært en fin og blaut tur..

For undertegnede i alle fall frister det med gjentakelse neste 17. mai hvis flomforholdene er like gode.

Nordlys over stod