Palmehelga reiste vi vi til Korgen og Leirskardalen for litt kjøring og sosialt samvær med familien. Egentlig hadde vi planlagt avreise til fredags kveld, men vi ventet på en hengsel til bakdøra på GD'en som ikke kom før på lørdag, så det ble lørdag ettermiddag at vi var startklare. Kom frem til ferdig elgsteik, og etterpå satte vi hundene på langkjetting. Det var en del bjeffing på hundene, men vi tenkte ikke noe mer over det fordi det var jo fire kvalper på langkjetting på et ukjent sted, så det var jo naturlig egentlig. Men da vi kom for å fore viste det seg at bjeffinga hadde en helt annen grunn. 7 hunder sto i en stor klump borte ved ene festet av langkjettingen. Tussa hadde tygd løs festet som holdt kjettingen hennes til vaieren, kommet seg bort til tauet som festet ene enden av vaieren og toppet det hele med å tygge av tauet der. Alt hadde floket seg, og Doser og Kawa hadde sloss. Kawa hadde en del sår etter hjørnetenner i føttene og hodet, men ikke noe alvorlig. Doser hadde to sår som måtte syes. Dermed var to hunder sykmeldt første delen av påska. Vi hadde ingen skjerm, så vi tok hull i bunnen på ei bøtte som hadde inneholdt eplemarmelade m/biter og stripset den fast til halsbåndet til Doser så han ikke skulle tygge på stingene. Han fikk tilnavnet "Bøtteknotten" og lå i bur i uthuset og syntes veldig synd på seg selv.
Søndag tok vi med Kristine og de tolv resterende hundene og kjørte en tur innover Leirbotnet mot Kjennsvatnet. Der vinner en høgdemeter raskt, og bakkene virket snart endeløse. Men været var fint og hundene jobbet bra. Vi kom nesten opp på løypas høyeste punkt før vi snudde og kjørte ned igjen. Nede i dalen tok vi en kort rast. Kristine var blitt litt kald, så vi skiftet sokker og så fikk ho sitte i fjellduken på tur ned.
Mandag var ikke været så vi var på en liten handletur i Korgen, penicillin til Doser bl.a og var innom bestemor på besøk. På ettermiddagen kjørte vi opp ei løype på ca 500m på jordet, med et 5-spann, og så fikk den unge hundekjøreren kjøre sin egen slede bak. Første runde hadde hun to hunder, men det ble for mye så vi reduserte til bare en. Da gikk det mye bedre, og det ble noen runder før vi ga oss.
Tirsdag ble også en sløvedag mens vi ventet for å se om det kanskje ble fint vær. Vi vurderte å dra på fjellet, men det ble til at det ble kjøring på jordet. Lederne på 6-spannet denne dagen syntes at det å gå rundt og rundt sånn var kjempeteit, og foreslo hele tiden "forbedringer" som f.eks å dra videre eller ut på veien. Men Kristine kom bak på sin slede med Kristi, og de kjørte forbi og tok ledelsen, så da gikk alt veldig bra. Til slutt syntes hun det gikk for tregt med bare en hund, så ho spurte om å få kjøre en til. Da ble det to-spann med Kristi og Voina og vi kom helt ut av telling på hvor mange runder det ble.
Vi vurderte å bli til onsdag, men fant ut at det var like greit å kjøre ned på tirsdag siden vi hadde bøtteknotten å ta vare på, og vi var litt lei av å ha hundene på langkjetting.
Søndag tok vi med Kristine og de tolv resterende hundene og kjørte en tur innover Leirbotnet mot Kjennsvatnet. Der vinner en høgdemeter raskt, og bakkene virket snart endeløse. Men været var fint og hundene jobbet bra. Vi kom nesten opp på løypas høyeste punkt før vi snudde og kjørte ned igjen. Nede i dalen tok vi en kort rast. Kristine var blitt litt kald, så vi skiftet sokker og så fikk ho sitte i fjellduken på tur ned.
Mandag var ikke været så vi var på en liten handletur i Korgen, penicillin til Doser bl.a og var innom bestemor på besøk. På ettermiddagen kjørte vi opp ei løype på ca 500m på jordet, med et 5-spann, og så fikk den unge hundekjøreren kjøre sin egen slede bak. Første runde hadde hun to hunder, men det ble for mye så vi reduserte til bare en. Da gikk det mye bedre, og det ble noen runder før vi ga oss.
Tirsdag ble også en sløvedag mens vi ventet for å se om det kanskje ble fint vær. Vi vurderte å dra på fjellet, men det ble til at det ble kjøring på jordet. Lederne på 6-spannet denne dagen syntes at det å gå rundt og rundt sånn var kjempeteit, og foreslo hele tiden "forbedringer" som f.eks å dra videre eller ut på veien. Men Kristine kom bak på sin slede med Kristi, og de kjørte forbi og tok ledelsen, så da gikk alt veldig bra. Til slutt syntes hun det gikk for tregt med bare en hund, så ho spurte om å få kjøre en til. Da ble det to-spann med Kristi og Voina og vi kom helt ut av telling på hvor mange runder det ble.
Vi vurderte å bli til onsdag, men fant ut at det var like greit å kjøre ned på tirsdag siden vi hadde bøtteknotten å ta vare på, og vi var litt lei av å ha hundene på langkjetting.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar