Veidholmen - Smøla

I helga har vi vært på slektstreff på Smøla, eller nærmere bestemt Veidholmen utenfor Smøla. Det var nitrist vær når vi kom utover på lørdagen med tåke og regn, men hva gjør nå det i godt selskap. Beana var jo et opplagt valg i forhold til å få bli med på tur. (Den bikkja kan bli skikkelig bortskjemt.) I tillegg var det plass til en til denne helga. Valget falt på Ernst som sammen med bestekompis Alv har tatt ansvar for å passe på det lille kreket oppe i hundegården.

Neste morgen hadde været klarnet opp og flere ting sto på programmet. Det var lagt opp til vindmøllesafari, omvisning ved Kulisteinen og en runde på Gurisentret inkludert bespisning. I og med at resten reiste med buss og vi med bil, på grunn av hundene, tok vi en avstikker i en av bekkene på Smøla for å se om vi kunne finne noe elvemusling. (Hitra, naboøy i nord, har flere bestander av elvemusling.) Det ble ikke gjort noe funn av elvemusling, men nå vet vi at den ikke var der vi fikk sjekket i hvertfall. Ernst fikk prøve seg som favoritthund på slike dusteturer (gjennom busk og kratt og over myr og vann) Den jobben er ledig etter Kipper som for tiden prøver å sjarmere en familie nede i Romerike.

Etter fiskesuppe på Gurisenteret ble det båttur med mulighet for fiske. Vi dro ut med Havfrua til noen banker som skulle være idiotsikre i forhold til å få fisk. Beana skulle debutere i båt og ble litt blek om nebbet. Ernst derimot tok alt med største ro etter en litt klønete ombordstigning. Det var en del dønninger denne dagen og det tok ikke lang tid før de første hang over ripa. Så turen ble dermed kortet litt ned, men fisk fikk vi. Tilbake på Veidholmen var det tid for sløying og filetering av fangst. Ernst fulgte nøye med og slukte både fiskelever og fiskehau som kom i hans retning. Resten av "godmaten" havnet hos måkene. (Notat til meg selv: -huskyer spiser mer enn de greier å holde nede...)

Ernst har virkelig imponert denne helga. Beanavakt, sjøsterk, har evnen til å roe ned når det trengs, er stor og sterk (må testes med kløv i sommer), et snev av styring og kontaktsøkende til folk flest. Hmm! Kanskje det blir kartlegging av elvemusling på han i sommer. Alv prøvde seg som salamanderkartlegger i fjor, men greidde nesten å ta sitt eget liv ved å surre båndet rundt noe seljekjerr og halsen etter å ha stått bundet fast i 2 minutter.

Alle bilder er tatt av og utlånt fra Snorre.

Flomstor Forneselv

På mandagen ble det avtalt å ta en tur ut i naturen for å hedre nasjonaldagen. Lenge har en flomstor Forneselv fristet.... Skulle dette bli dagen? Har padlet fra Bergsbukta og et godt stykke oppover før, men i dag var planen å starte oppe ved veien ved Laup og padle nedover. Teamet bestod av Laila med pramma, jeg med kajakken og Eskil og Katrine med kano og en svært lite kanovant riesenschnauser.

Med frisk mot og stål i brystet heiv vi flytemiddelene ut i elva og kom nøyaktig en sving før et tre dekket hele elva. Etter masse baksing og frem og tilbake hadde de fleste av oss kommet på land igjen, men Laila hadde mer enn nok med å ause ut mer vann enn det kom inn den knusktørre pramma. Etter en liten rådslagning på trygg grunn ble det regruppering. Pramma ble satt igjen og nå bestod besetningen i kanoen av Eskil, Kathrine, Laila og et stykk dekkshund.

Her skulle det vært mange bilder, men mobilkameraet hadde dessverre en svært dårlig dag. Legger ved et arkivfoto fra Forneselva.

Nå begynte endelig flyten å komme. Fortsatt var det noen trær her og der som skapte litt hodebry, men ingenting mot den første veisperringen. Men tre personer i kano med en vilter Odin som på ingen måte hadde tenkt å sitte i ro ble det noen intressante stunt nedover de neste svingene. Etter en ny rådslagning, ble Odin hivd ut av kanoen og måtte greie seg selv på land. Dette fungerte i ca. 500 meter da Odin så sitt snitt til å prøve å svømme ut til husfar. Samtidig kom en ny veisperring fort innpå. Forneselva renner ganske fort når den er så flomstor som den var denne dagen. På nytt fullt kaos. Odin som måtte reddes før han ble dratt ned under treet som sperret elva, i tillegg til å holde kano på rett kjøl etter en krasjlanding i treet. Men etter litt balansekunst av både Eskil og Odin på hovedstokken i kvisthaugen var alle over og i trygghet. Hva skulle det neste bli?

Odin hadde endelig begynt å skjønne at han var ønsket med nedover, bare ikke i kanoen og innfant seg med rollen som landvakt. Vi var ikke helt ferdig med trær over elva, men vi kunne begynne å flytte fokus fra å holde oss ute av vannet til faktisk å nyte utsikten. På tidligere turer med mindre vassføring blir synsvinkelen ganske begredelig da man ikke ser over elvebankene, men flomforholdene var perfekte. Elva gikk så høgt at vi såg ut over nysådde åkre og flommarksskog dekt av hvitveis.

Etter å ha sneket oss under den første av driftsbruene i elva med minimalt av margin hoppet Laila, Katrine og Odin av på R763 og gikk heim, mens jeg og Eskil padla rundt Fornestangen tilbake til Bergsbukta. Nerfossen rett før man kommer ut i Fossemvatnet var faktisk det strieste stryket på hele turen. Det var overraskende stort da det nesten ikke vises ved lav vannføring.

Vel tilbake, varm igjen og med litt mat i magen var alle enig om at det hadde vært en fin og blaut tur..

For undertegnede i alle fall frister det med gjentakelse neste 17. mai hvis flomforholdene er like gode.