Første tur...

I kveld ble nysgjerrigheten for stor og jeg kunne ikke vente lenger. De to elste kvalpene er 6mnd og ganske krakilske, så hvordan ville de fungere i spann? Doser, Vierma og Galma ble plukket ut for å teste, sammen med de to håpefulle. Doser og Vierma i led, Galma og Alv i point, og Tussa alene bak. Brukte Oinakkasleden til Kristian for å få litt tyngde og stabilitet. Det var forbausende lite tull med seler og liner ved start, men så har de jo hatt på sele før på tur og hadde vel derfor en viss ide om hva som skulle skje. Begge to trakk fra første meter, og gikk veldig bra hele veien. Stoppet halvveis for litt kos og klapp, men det hadde de nesten ikke tid til. Å krysse grøftene var ikke noe problem. Snudde etter 1km og kjørte tilbake. Doser var absolutt ikke enig i den avgjørelsen, han ville lenger. ;-D Alv og Tussa har tatt et stort skritt mot å være ordentlige sledehunder.

Husbygging

Å bygge hundehus er egentlig noe som skal være ferdig i løpet av høsten, men høsten var ikke lang nok i år.. Så mens jeg var ute på tur for å få en hund sydd, hadde Kristian den kalde fornøyelse av å bygge et nytt hundehus. Med varmeovnen på holdt garasjen varme 6 minusgrader.. Men det ble ferdig en helt ny vertikaldelt tomannsbolig. Kawa og Houndy byttet på å være garasjehund og overvåke byggingen. Houndy godkjente byggverket, og nå står huset nymalt til tørk nede i kjelleren..

Bambi på isen, eller var det Dodger med venner??

Var ute og testa isen på Fossemvatnet i kveld og hadde med alle fire valpene. Det var et ganske komisk syn. Til å begynne med gikk det greit, for isen var dekt av ett tynt snølag slik at de fikk feste, men så kom vi ut til der hvor isen hadde lagt seg etter at det kom snø. Der var det speilblank stålis. Alv var like skeptisk som bambi før han ble med utpå, ble litt hyling før han torde å ta sjansen. De hadde en del problemer med å få stablet føttene under seg for lange perioder av gangen, spesielt Dodger som ofte flatet ut på samme måte som Bambi. Men det gikk bedre og bedre og på slutten av turen hadde de noenlunde kontroll. Kjempetrening før isene på Femundløpet.... Vi gikk ut hele Bergsbukta og ut til Fornestangen. Ca 10cm med stålis hele veien. Turen hjem gikk kun i lyset fra fullmånen.

Og så en takk til Mekonomen!

Med fjærklemmer fra Mekonomen er det aldri kjedelig. GD lengter etter å bli EU-godkjent og fjærene er nå byttet, men ikke helt uten dramatikk.

Med god help fra Eskil bar det til å få ut gammelfjærene. På med fjærklemmer og skru til. I prosessen begynte den ene fjærklemma og få det. Mekonomenfjærklemma ble bøyd til nesten U i det kreftene i fjæra presset på.

Hva gjør en nå?

Hadde jo vært kjekt å reddet ei klemme. På med spettet igjennom fjæra og hjertet i halsen og litt dumdristighet så kom den ene av etterhvert.


Nå er det bare gammelfjæra og ei fjærklemme igjen, som jeg ikke akkurat har lyst til å ha liggende inne garasjen. Beste løsningen til nå ble å gjemme den i en grøft i skogen og håpe at tidenstann får has på kreftene som venter på å bli utløst.

Bare noen strømfeil igjen nå så blir det greit å kjøre opp til Vola igjen med hundhenger.

Not suitable for Kipper

Det står NOT SUITABLE FOR CLIMBING men hva gjør man når en er i beit for krok på reservesela?? Jo, man tar den første kroken en finner, og håper det funker. Denne kommer vel fra Biltema og funket ikke..... Selv om den nesten er på tykkelse med min lillefinger. Ett rykk og vekk me'n, tenkte Kipper... Kristian endte opp med å knyte baklina fast til sela, noe som ikke var en enkel øvelse med kennelens nest største og mest spinnville hund. Iallefall ikke når jeg hadde startet og sto og ventet 200m lenger framme. Kristian og Kipper var ikke helt kompiser den dagen..