Sider

tirsdag 18. mai 2010

Flomstor Forneselv

På mandagen ble det avtalt å ta en tur ut i naturen for å hedre nasjonaldagen. Lenge har en flomstor Forneselv fristet.... Skulle dette bli dagen? Har padlet fra Bergsbukta og et godt stykke oppover før, men i dag var planen å starte oppe ved veien ved Laup og padle nedover. Teamet bestod av Laila med pramma, jeg med kajakken og Eskil og Katrine med kano og en svært lite kanovant riesenschnauser.

Med frisk mot og stål i brystet heiv vi flytemiddelene ut i elva og kom nøyaktig en sving før et tre dekket hele elva. Etter masse baksing og frem og tilbake hadde de fleste av oss kommet på land igjen, men Laila hadde mer enn nok med å ause ut mer vann enn det kom inn den knusktørre pramma. Etter en liten rådslagning på trygg grunn ble det regruppering. Pramma ble satt igjen og nå bestod besetningen i kanoen av Eskil, Kathrine, Laila og et stykk dekkshund.

Her skulle det vært mange bilder, men mobilkameraet hadde dessverre en svært dårlig dag. Legger ved et arkivfoto fra Forneselva.


Nå begynte endelig flyten å komme. Fortsatt var det noen trær her og der som skapte litt hodebry, men ingenting mot den første veisperringen. Men tre personer i kano med en vilter Odin som på ingen måte hadde tenkt å sitte i ro ble det noen intressante stunt nedover de neste svingene. Etter en ny rådslagning, ble Odin hivd ut av kanoen og måtte greie seg selv på land. Dette fungerte i ca. 500 meter da Odin så sitt snitt til å prøve å svømme ut til husfar. Samtidig kom en ny veisperring fort innpå. Forneselva renner ganske fort når den er så flomstor som den var denne dagen. På nytt fullt kaos. Odin som måtte reddes før han ble dratt ned under treet som sperret elva, i tillegg til å holde kano på rett kjøl etter en krasjlanding i treet. Men etter litt balansekunst av både Eskil og Odin på hovedstokken i kvisthaugen var alle over og i trygghet. Hva skulle det neste bli?

Odin hadde endelig begynt å skjønne at han var ønsket med nedover, bare ikke i kanoen og innfant seg med rollen som landvakt. Vi var ikke helt ferdig med trær over elva, men vi kunne begynne å flytte fokus fra å holde oss ute av vannet til faktisk å nyte utsikten. På tidligere turer med mindre vassføring blir synsvinkelen ganske begredelig da man ikke ser over elvebankene, men flomforholdene var perfekte. Elva gikk så høgt at vi såg ut over nysådde åkre og flommarksskog dekt av hvitveis.

Etter å ha sneket oss under den første av driftsbruene i elva med minimalt av margin hoppet Laila, Katrine og Odin av på R763 og gikk heim, mens jeg og Eskil padla rundt Fornestangen tilbake til Bergsbukta. Nerfossen rett før man kommer ut i Fossemvatnet var faktisk det strieste stryket på hele turen. Det var overraskende stort da det nesten ikke vises ved lav vannføring.

Vel tilbake, varm igjen og med litt mat i magen var alle enig om at det hadde vært en fin og blaut tur..

For undertegnede i alle fall frister det med gjentakelse neste 17. mai hvis flomforholdene er like gode.

1 kommentar:

riskeulven sa...

Hærli læsing, så seansan for mæ på nætthinna :-)